Møteuka mars 2020

Per Strømsli ledet det første møtet, og han åpnet med å dele et vers fra Ordspråkene 13. I det siste verset der, står det; «Den rettferdige får spise seg mett, men urettferdige må gå med magen tom». Vi som er kristne kan spise oss mette på Guds ord, mens de som ikke har tatt imot Guds frelse i Jesus, går med et sug. «Salige visshet, Jesus er min» ble sunget i starten av møtet, og det er en trygghet vi som kristne kan leve i. Før talen sang vi «Guds ord det er vårt arvegods, det våre barn skal være». I talen snakket Kristian om at Guds ord har kraft i seg til å frelse, og at Guds ord er levende og virkekraftig. «La meg få høre om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord»! Kristian oppfordret oss også til å ta imot Guds ord med et åpent og villig hjerte, ikke med et kritisk sinn som forherder vårt hjerte.

 

Kari Skaldebø ledet møtet onsdag kveld, og denne kvelden samlet vi også inn penger til NLM’s arbeid. I talen fikk vi høre om Moses, som i Salme 90 blir beskrevet som en «Guds mann». Moses var egentlig arving til noe stort, men jobbet som gjeter hos svigerfaren. På den tiden var det et lavstatusyrke, men Gud ser etter ydmyke hjerter hos dem han vil bruke i sitt rike. Vi ble også minnet om at Gud er den som holder alt oppe, ved sitt ord. Lise Taraldsen bidro med sang på dette møtet.

 

 

Torsdag kveld var det Arnfinn Selset som ledet møtet. Han minnet oss i åpningen om at det er ved troen på Jesus, vi blir frelst. Mange sier at Gud er kjærlighet, og derfor går det nok bra med alle til slutt, men Guds kjærlighet er gitt oss gjennom frelsen i troen på Jesus. Lise bidro med sang på dette møtet, også. Kristian talte ut fra Matteus 4, om da Jesus ble fristet i ørkenen. Ordet «friste» er det samme som «prøve» på gresk. «Friste» peker på at det onde vil føre oss til fall, og «prøve» peker på det å bli testet, og om vi består testen. Etter 40 dager i ørkenen, uten mat og drikke, var Jesus sulten. Satan satte Jesus på prøve, og ville ha ham til å gjøre steinene om til brød, men Jesus svarte; «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. Også troen vår kan blir satt på prøve! Satan vil at vi skal kaste troen på bålet, mens Gud tester kvaliteten på troen vår gjennom våre prøvelser. Det kan være tøft og vantro kan melde seg hos oss, når prøvelsene er vanskelige, og vi spør oss kanskje; «Hvor er du, Gud?». Også i dag må vi som kristne stride troens gode strid, og da er det viktig å holde fast på Guds ord.

 

Lise Taraldsen ledet møtet på fredagskvelden, og både Lise og Arnhild Saltbones bidro med sang på dette møtet. Kristian talte ut fra Salme 86, 11: «Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn». Hvordan skal vi frykte Gud, er det redsel for synd eller andre ting? Den frykten Bibelen taler om, når det gjelder Gudsfrykt, er ærefrykt; i ærbødighet å ta Gud og Hans ord på alvor. Og hvordan kan vårt hjerte være udelt? Det hjertet som har gitt Jesus rom, er det rene hjertet som ønsker å bli mer lik Jesus. «Å var eg meir deg Jesus lik, så hjarterein og god!» -denne bønnen er en lengsel etter et udelt hjerte.

 

 

Lørdagskvelden var det Petter Monstad som ledet møtet, og Lise deltok med sang også denne kvelden. Petter minnet oss i åpningen om at Gud virkelig ønsker at alle mennesker skal bli frelst. I talen snakket Kristian om fastetiden, og han spurte oss også spørsmålet; «Hvem var det som tok livet av Jesus?», noe han oppfordret oss til å tenke på en stund. Kristian konkluderte med fem svar på dette spørsmålet:

1)      De jødiske lederne

2)      De romerske lederne (altså europeere)

3)      Jeg og du, med våre synder

4)      Gud, som ofret Jesus til soning for våre synder

5)      Jesus selv, som gav sitt liv for at vi skulle få leve

 

Søndag ettermiddag var det avslutningsmøte, og Roald Ugedal ledet dette møtet. I åpningen minnet Roald oss på at «på skyldbrevet vårt står det skrevet «BETALT!»». I talen snakket Kristian også om at vi i utgangspunktet stod i gjeld til Gud, og gjeld den skal betales. Men da Jesus døde på korset, ble gjeldsbrevet vårt betalt, punkt for punkt, det ble betalt med Jesu dyrebare blod. Når vi har tatt imot denne gaven fra Jesus, skylder vi også å fortelle om dette til våre medarvinger!