Å leve kristenlivet inn i vår verden i dag

1. Kor 9,22 b:For dem alle er jeg blitt alt, for i alle fall å frelse noen. 23Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det.

Slik skriver altså Paulus om det å gå inn i de andres situasjon for å dele evangeliet. Det utfordrer meg langt mer enn jeg egentlig er villig til å ta inn over meg.

Hvor langt skal man gå i det å bli en jøde for jøder og greker for greker? Skal man bli en sekulær for en sekulær?

Det var mer selvsagt et jeg som misjonær skulle bli en mahou for mahou’ene! Vi ønsket å lære språket, forstå kulturen, forstå hva de trodde og hva de tenkte om livet og døden. Hva vil det si å være en mahou? Tenker jeg sånn i forhold til min nabo. Forstå språket, kulturen, hva de tenker om liv og død?

Ikke for å bli som dem, men for å sette meg inn i deres situasjon. For å aktualisere evangeliet inn i den livssituasjonen, gjøre evangeliet levende og relevant inn i en sekulærkultur. Leve det kristne livet inn i en annen kultur, en slags kulturell inkarnasjon. Sann mot seg selv og egne verdier og likevel gå inn i kårene i den sammenhengen vi lever. Da må jeg kanskje forstå noen av skamkulturen hos ungdom, mindreverdighetsfølelsen. Hva betyr det å ha fått syndene tilgitt? Være skapt i Guds bilde? Kan evig liv være godt når det eneste man ønsker er å dø? Det er nok utfordringer.

Go native, har kanskje vært et slags slagord hos enkelt misjonærer. På godt og vondt. Man oppdager kanskje tilslutt at man kanskje ikke blir helt som lokal befolkningen uansett, og enkelte forsøk blir kanskje vel overfladiske. Det må være ekte, oppriktig, preget av kjærlighet.

Fil 2, 5-9: La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, 6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, 7 men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, 8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. 9 Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn,

Jesus var villig til å sette alt til sides, for å bli menneske som oss helt og fullt. Han gikk helt og fullt inn under våre kår, uten å gå på akkord med den han var. Han var et sant og ekte menneske og samtidig uten synd. Han viste for alvor hva det ville si å være menneske.

La dette sinn være i dere! I meg og deg! Å leve kristenlivet inn i vår verden i dag! Dette utfordrer meg og samtidig har man det beste buskap også i vår tid. Jesus levde det livet jeg skulle ha levd og han gjorde det fullkomment.