MIN SANG
Kor stort, min Gud, at eg ditt barn får vera
Og leva i di frie nådepakt
Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera
Men berre kvila i det du har sagt.
Eg bed deg: Lei du meg igjennom verda,
Eg er så veik og er i frammand land!
Det mange var som gjekk seg vill på ferda
Og slepte taket i di frelsar hand.
Men visst eg veit:Du maktar fast meg halda,
Det har du lova i ditt eige ord.
Du visste alt om meg før du meg kalla
Og gav meg plass ved nådens rike bord.
Lat meg få sjå på deg når synda dårar,
Lat meg som barn ditt faderauga sjå!
Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar
Eg ved din nåde skal til himlen nå.
I denne sangen står det på en veldig enkel måte at det å få være barn av Gud, ganske enkelt er å få leve i det Jesus har gjort. Alt er ordnet ferdig fra Guds side. Dette er jo en bønnesang, og min bønn blir at jeg må få hvile i dette. At jeg må få se på Jesus gjennom alt det som møter meg i livet. Det er dette som gir meg håp om at jeg skal nå fram til Himmelen en dag. Det levende håpet er viktig for meg: "Eg ved din nåde skal til Himlen nå!"