Ennå er det håp

Nå i sommer satt jeg og bladde gjennom flere kristne blader. De fleste Organisasjoner har sitt blad, med sin tittel eller motto. Misjonssambandet har bladet Utsyn. Indremisjonsforbundet har Sambåndet, og Pinsebevegelsen har Korsets Seier. Men det var bladet til Evangeliesenteret jeg merket meg denne dagen. «Ennå er det håp». For et budskap, tenkte jeg. For en beskjed å få for en synder, som ingenting har å kreve.

 

Deres arbeid er særlig rettet mot mennesker der livet har gått i stykker, og mange har de funnet i rennesteinen, eller ved Akerselva. For dem er det «Ennå håp». Ingen har gått så langt bort fra Jesus, at det ikke er kun ett skritt tilbake. Jesu naglemerkede hender strekker seg ut til den dypest falne. Det som ble så fint for meg, er at dette håpet gis alle mennesker. Deg og meg inkludert. Priset være Herrens Navn for det!! Det er håp for sånne som meg. Jeg kjenner ikke ditt liv, men jeg kjenner mitt. Ikke alt var like reint. Ikke alt var like helt. Heller ikke alltid så ærlig som jeg skulle ønske. Motiver, handlinger, ja hele livet, får jeg ikke til å leve som Himmelens Gud krever. Der sitter jeg fast, uten mulighet til selv å få orden på det. Men tenk: Håp for sånne som meg! Golgatas herlige budskap, om syndenes forlatelse og Evig Liv.

 

I 1. Petersbrev kap. 1 møter vi et flott ord. «Sett deres håp fullt og fast til den Nåde dere får», står det. En nåde Gud gir, og som vi får ta imot. Gratis, som en gave. Det vi ikke får til, har Jesus ordnet med. Han gikk inn under alle Guds krav, betalte skyldbrevet, regninga ble gjort opp, og vi er Fri. Jo, det er sant; «Ennå er det Håp».

 

Min bønn er at du og jeg får hvile i dette, og at budskapet får gripe og prege oss så mye at vi må dele det med andre. Flest mulig. Fortest mulig. Det er jo ennå Håp.

 

Per Tveten.