Tre situasjoner fra mitt daglige virke.
Å få tak i riktig person i telefon med en gang kan ofte være en utfordring. Ofte må jeg først gå via andre personer før jeg får tak i den jeg vil prate med. Vent et øyeblikk, jeg skal sette deg over sies det ofte.
I andre sammenhenger hender det jeg får beskjed om at noen ikke er på nett. Nettet fungerer ikke, det er noe som er galt. Jeg får ikke kontakt.
Og til sist er det ikke så sjelden jeg kommer over gjenstander og ting som står plassert på steder som hindrer fri adgang hvor det helst ikke burde stå plassert noen verdens ting. Adkomsten er sperret, det må ryddes.
I alle de tre tilfellene ovenfor må noe gjøres for at det skal bli optimalt. I det første avsnittet må linjene bli kortere og enklere. Tilgjengeligheten må bli bedre. I avsnitt nummer to må nettverket og koblingene bli mere stabil. Forstyrrelser må unngås. Og i siste avsnitt må tiltak som ikke er ukjent for noen av oss iverksettes. Det må ryddes!
I en barnesang lyder det slik: ”En liten telefon jeg har, en bønnens telefon. Den leder meg fra denne jord, til himmelens stasjon..”
Denne bønnens linje er fri for forstyrrelser. Fri for hindringer. Det er strake veien. Ingen som sier: ”et øyeblikk, jeg skal sette deg over”. Det trengs ingen ryddeaksjon eller at signalene må bedres for at samtalen skal kunne gjennomføres.
Overfor Gud er du på nett! Døgnet rundt. Enten du sitter eller står, kjører bil eller er ute og går med gåstaver. Tilgjengeligheten er optimal.
Som om ikke dette er nok, kan vi lese i Hebr 7,25:
Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.
Vi har i tillegg en som går i forbønn for oss, framfor Gud. Det er å være i Guds varetekt.
”Jeg er trygg hos deg, jeg får be til deg, jeg får lovsynge ditt navn. Du har TID for meg når jeg søker deg. Min Herre min Gud”.
Gud blir aldri rammet av tidsklemma, Han har tid nok. For deg! Alltid!