Gud er der hele tiden

”Regn, regn, regn. No vil æ ha nå anna å snakk om!!!!!”

”Etter flere uker med store nedbørsmengder over Trøndelag, sier værmeldingen at - vi får nå en vedvarende nedbørsperiode – kordan i aill væla ska det bli?”

 

Slike utsagn har vært strødd over Facebook blant mine trønderske venner i juli.

De fleste er helt slått ut etter alt styggværet her, mens sørlige deler av landet har hatt den beste sommeren på mange år! Dette oppleves urettferdig.

 

Slik opplever mange det i livet også, på et dypere plan.

Dag etter dag kan gå, og alt virker så tungt og trist. Gud er ikke synlig i mitt liv, alt kan virke som en vedvarende forbannelse. Samme hva andre sier, så tror jeg ikke at han lenger bryr seg om meg.

Men andre velsigner han, alt går gått for naboen. Han har god jobb, god helse, nydelige barn…

Mens jeg står midt i savnet av fellesskap og venner. Har stadig nye angrep på sykdommer som river ned kroppen min. ”Hvor er du Gud? Har du abdisert? Ser du ikke at jeg trenger deg nå?”

 

Bibelens Job var hardt rammet av all slags vondskap, men klarte likevel i starten å si det slik: ”Når vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi da ikke også ta imot det vonde” (Job 2,10).

Men hans prøvelser ble etter hvert så store, at han kapitulerte.

Slik står det i kap 3 ”Bort med den dagen jeg ble født… Hvorfor døde jeg ikke da jeg ble født, utåndet da jeg kom fra mors liv?”

Jobs bok er vel den sterkeste fortellingen vi har om et menneske som rammes av alskens sykdommer og ulykker.

Boken fortsetter med å beskrive en Job som bare opplever skyer over livet og regntunge dager.

Men Job blir påmint at Gud vil ikke at det skal være slik, han blir bedt om å forlike seg med Gud i kap 22: ”Ta imot rettledning fra hans munn, legg deg talen hans på hjertet. – Be til ham, og han hører deg - Han frelser dem som slår øynene ned.”

Så får Job høre i kap 35: ”Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!

Job erkjente til slutt at ”Gud makter alt”, og Gud ”velsignet Jobs siste år mer enn de første ” står det i kap 42.

 

Og mens jeg sitter og skriver dette, skinner sola igjen over Trøndelag, graderstokken viser godt over tjuetallet, og det er deilig sommer.

 

Min oppfordring til deg er derfor: Selv om livet kan oppleves som en sammenhengende regnværsperiode, så må du aldri glemme at bakom skyene skinner alltid sola.

Gud er der hele tiden, og når alt er vanskeligst, så står han deg nærmest. 
Han bærer deg gjennom det, slik at du igjen skal få komme ut i varmen og blomstre som det menneske Gud har skapt deg til.

Profeten Jesaja sier det slik i kap 53: ”Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han.”