Han søkte meg i nåde

Jeg hadde gjennom barneår hørt mye forkynnelse og gjennom heimen fått mye kristen kunnskap. Før påske i 1966 ble mitt dilemma, skulle jeg dra på påskeleir, eller skulle jeg bevisst og endelig snu ryggen til det jeg hadde levd i gjennom barneårene.

 

Jeg lå og tumlet med tankene og søvnen ville ikke komme.  Da var det som jeg hørte Guds stemme: «Du dåre, i denne natt kreves din sjel av deg-.» Jeg visste der og da at kom Jesus igjen nå, så ble jeg ikke med.

 

Selv om det var langt over midnatt, måtte jeg inn til mine foreldre og få de til å be til Gud for meg.

 

Dette ble starten på et underlig, til tider kampfullt, men usigelig rikt liv. Når jeg nå ser tilbake, kan det hele summeres opp i ei kort setning: Gud er trofast. Det er så sant som sangeren har formulert det: «Han søkte meg i nåde, som gikk på syndens vei. Han fant meg trett og såret og bar meg hjem til seg..»

 

Det som er svært å tenke på etter så mange år i troen på Ham som døde for mine synder, er hvor dårlig det har gått for meg å være en Jesu etterfølger.

 

Sett fra utsida vil nok mange synes det har lyktes ganske godt. Jeg har fått bruke mitt liv i en direkte tjeneste i Guds rike som forkynner. Jeg har blitt vist stor tillit og satt til sentrale oppgaver i misjonen. Mine fall og svikt har i stor grad vært i det skjulte. Jeg har ofte tenkt og bedt som Per Nordsletten: «Kan du have meg kjær, selv så heslig jeg er – Da er du en forunderlig Gud.»

 

Det var jo derfor Jesus kom, for å frelse syndere. Han sier det igjen og igjen. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere. Matt. 9,13. De friske trenger ikke til lege, men de som har vondt. Matt. 9,12. I Romerbrevet kap. 5 v. 8 står det: Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. I vers 6 står det: For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.

 

Han gjorde det for oss som ikke holder mål i oss selv. Jeg synger med Sigurd Lunde: Jeg er frelst. Å, for en nåde! Nåde over nåde. Jeg er frelst. Å, hvilken gåte! Nåde over nåde. Tenk, all min synd her Jesus sonet! Til sin brud har han meg kronet. Jeg er frelst! Å, for en nåde! Nåde over nåde!

 

Så er min fred med Gud ikke en følelse i hjerte, men en person. Denne personen heter Jesus. I Efeserbrevet kapittel 2 og vers 14 står det: Han er vår fred!

 

I dag sier Han til deg: Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære. Jeg vil gi dere hvile. Matt. 11, 28.