Hvor stor er Guds nåde?

Jeg ble stanset for dette spørsmålet en dag jeg leste en andakt fra1.Mos 4. Det handler om de første brødrene på jorden, Kain og Abel. De ofret begge til Herren. Kain ofret av markens grøde, mens Abel ofret ett av de førstefødte lammene i flokken. Herren så til Abels offer, men ikke til Kains. Hvorfor? Fordi Gud ikke kan tilgi synd uten at det blir utgytt blod.

 

Kain ble så forbitret at han gikk løs på Abel og slo ham i hjel. Da Herren møtte ham med spørsmålet: «hvor er Abel din bror?» gikk han i forsvar: «skal jeg vokte min bror?»- «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden» Herren gav ham dommen over hans liv, og Kain ser sant på seg selv. 1 Mos 4,13 Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den. I noen gamle oversettelser stod det: «Min synd er for stor til at den kan bli tilgitt». En gammel prekenbok sier til dette: «Du lyver Kain! For Guds nåde er større enn alle synderes synd!» Vi tenker så smått om Guds nåde. «Du ville vel stilt deg opp og forkynt nåde til Hitler også du», var det en som sa til meg. Vi liker kanskje ikke tanken, men hadde Hitler erkjent sin synd og bedt Jesus om tilgivelse, ville Guds nåde vært stor nok for ham også.

Så ble spørsmålet for meg: Deler jeg ut den nåde som er større enn alle synderes synd til mine medvandrere, eller får de en menneskelig og redusert nåde? Tenk. vi kan synge: «Nåden veier mere enn all min synd og skam», og vite at det er sant. Dette må alle få vite og ta del i.