I din hånd

 

Når jeg skriver dette, har vi nylig gått inn i et nytt år – 2013. Også dette året var det godt å gå inn i det nye året under løftet. “I din hånd er mine tider”. På nytt skal jeg få legge livet mitt i Guds hånd. Der skal jeg få være trygg. Kanskje har du sett bronsefiguren som illustrerer Guds hånd der en liten gutt eller jente hviler trygt! Jeg har hatt en slik på bordet på kontoret mitt. Jeg ga den bort til ei som trengte den sårt. Hun har i ettertid sagt at den ser hun på hver dag, og at den er og har vært til stor hjelp.

 

Guds hånd er kjærlig og allmektig. Derfor kan jeg være trygg selv om følelsene mine kan svinge.

 

Jeg er og takknemlig og glad for at det er brukt flertall i ordet tid - mine tider. Både fortida, nåtida og framtida er i Guds hånd. Derfor skal jeg slippe å ergre meg/gremmes over fortida. “Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! Se, jeg gjør noe nytt” Jes 43, 18 -19a Heller ikke trenger jeg være engstelig for dagen i dag og for framtida.

 

Det er også ei naglemerka hånd. Jes 49,16: “Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.” Når jeg leser dette verset, tenker jeg på sårene i hendene til Jesus. Disse fikk han da han ble spikret til korset og døde for å sone dine og mine synder. Hos Jesus skal jeg få leve i syndenes forlatelse med hele livet mitt. Jeg er en tilgitt synder. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre.

 

Hvem er jeg? På dette spørsmålet har jeg lyst å svare slik: “Jeg er en tilgitt synder under Guds omsorg på vei mot et fullkomment liv hjemme i himmelen”. Dette kan også bli ditt ved å ta i mot Jesus og hans frelse.