Kristen og fotballspiller

Som guttunge var min store drøm å bli fotballproff. Jeg spilte fotball hver en anledning som bød seg, og ble fort anset som en av de beste på fotballaget. Pilen gikk i en retning, oppover. Jeg hadde et mål, bli proff. Sommeren før jeg begynte i tiende klasse, fikk jeg en telefon fra daværende Rosenborg junior trener Rune Skarsfjord. Han lurte på om jeg ønsket å trene med juniorlaget til Rosenborg. Samme sommeren hadde jeg vært på talentsamling i Porsgrunn, hvor målet var å bli tatt ut til en U 15 års landslagstropp. Jeg skrev kontrakt med RBK like før jul. Å bli tatt opp i RBK jr. som 10 ende klassing var både sjeldent og stas. Karrieren skjøt fart. Jeg begynte oppskriftsmessig på fotballinja på KVT ( Kristen videregående skole Trøndelag) og fortsatte å ha en positiv trend i RBK trøya. Jeg var nærmest fast på laget inntil jeg skadet meg i ankelen. Jeg ble satt ut i flere måneder. Det skjedde mye de månedene. Jeg begynte å spille trommer i ungdomskoret i Betania Trondheim. Trommer hadde jeg aldri spilt, men det ploppet ut av meg at jeg ønsket å spille trommer. Og har spilt det siden. Jeg ble mer aktiv i menigheten og ble med i ungdomsarbeidet, jeg fikk nye interesser. Fra å være fotballidiot, så glei jeg mer og mer bort fra fotballen.

Jeg ble omsider skadefri, men gnisten var ikke den samme for fotballen, jeg nærmest kviet meg for å gå på trening. Det som jeg elsket, begynte å bli meningsløst. Etter en utlånsperiode til et annet lag, bestemte jeg meg at nå er det nok. Dag inn og dag ut med trening, når jeg egentlig ville noe helt annet. I starten av 3 vgs. sluttet jeg helt. Min ca. 3 års lange karriere i RBK jr. var over.

Etter dette gikk reisen til Tromsø, og bibelskolen Fjellheim. Det endret meg som person. Jo mer jeg ble kjent med Gud, jo mer fant jeg ut at Gud elsker oss. Jeg fant også ut at jeg ikke hørte hjemme i Guds selskap. Hvis Gud er sånn som han er, så kan jeg ikke være hos han. Jeg begynte å se at ting i livet mitt var så fjernt fra Guds standard, og kjente meg dømt når jeg hørte at " syndens lønn er døden". Etter hvert ble jeg mer kjent med Jesus, og begynte å forstå hvorfor jeg trenger han. Det er han som fikser det slik at jeg kommer til Gud. All synden som har anklaget meg, og fortsatt gjør, har han betalt for. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset. Kol. 2, 14. Derfor er jeg Guds barn. Gud elsker oss så høyt, men tåler ikke synden, derfor må den bli tatt bort fra Guds åsyn. Jesus har tatt den bort fra Guds åsyn. Når Gud ser meg, så ser han meg kledd i Jesus. Året på Fjellheim ble godt og nyttig for meg. Jeg forsto hvem jeg var, syndig, men elsket. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1. Joh. 1,9. Dette fører meg til Jesus.

Jeg flyttet tilbake til Trondheim, så til Levanger. Jeg giftet meg som 21 åring og har nå to herlige barn. Det trengs kristne i fotballmiljøet, og heldigvis har vi profiler i dag som fronter sin tro. For min del tenker jeg i ettertid at Gud hadde andre planer for meg. Skjebnen for 90% av alle i RBK jr. er en videre karriere i 1. – 3. divisjon. Dette ville mest sannsynlig vært min skjebne hvis jeg hadde fortsatt med det samme kjøret. Jeg ville neppe ha gått bibelskole, noe som gav meg den viktigste ballasten jeg har fått i livet mitt. Jeg er ikke gamle mannen, men jeg ser det allerede at Gud har styrt mitt liv. Fra å være "to cool for school" så ble jeg lærer her i Levanger, noe jeg trives veldig godt med. Jeg har kristne venner, og får jobbe med kristne ungdommer gjennom min 20% stilling som BU arbeider i NLM. Hvor ville jeg ha vært hvis livet hadde gått den veien jeg ønsket? Borte fra Gud? Jeg tror i hvert fall det som skjedde meg i ungdomstiden førte meg nærmere den treenige Gud.

Fra sommeren av flytter vi til Innset i Rennebu, det blir spennende å se hva Gud vil. Hilser med et løfte fra Gud som har betydd mye for min kone og meg.

Fra salme 37:

Stol på Herren og gjør det gode,
så skal du få bo i landet.
Legg vinn på troskap! 

Ha din lyst og glede i Herren, 
så gir han deg det ditt hjerte ønsker!  

Legg din vei i Herrens hånd,
stol på ham, så griper han inn.  

Han lar din rettferd bryte fram som lyset
og din rett bli som høylys dag.  

Vær stille for Herren og vent på ham!

Hilsen Knut Erik Kiplesund