Alle går vi i livets skole. Det er de erfaringer vi gjør oss mens tiden går.
Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand. Job 12:12. Derfor kan vi ha noe å lære av de som er eldre enn oss selv.
Men de kristne går også i Guds skole. En har sagt at i Guds skole der er det 3 klasser. I første klasse er det jeg og Jesus, i andre klasse er det Jesus og jeg, mens det i tredje klasse er Jesus alene.
Når vi starter livet som kristen, så er det så lett å sette seg selv først. Det er jeg som er den viktigste personen. Vel har vi fått øye på vår neste og prøver å elske vår neste som oss selv, men vi er ganske viktige selv også.
Så oppdager vi at det er Jesu vilje som er det viktigste, og da kommer Jesus foran våre egne ønsker. Det kan nok føre med seg noen forsakelser, men du ønsker at Jesus skal få styre livet ditt i smått og stort.
Det er et herlig liv.
Men det var den tredje klassen der Jesus er alene. Den klassen kan være smertefull å komme i. For min del opplevde jeg det da den første kona mi døde. Jeg hadde stor glede av å tjene Jesus med livet mitt, men så ble livet forandret. Fra å kunne delta på møter og være i aktivitet med arbeid i Guds rike, ble det mer å få det til å fungere på heimebane.
Da kom Jesus til meg med dette spørsmålet: ”Bjørn! Er du mer glad i tjenesten i Guds rike enn du er i Jesus som gav deg denne tjenesten?” Da ble det Jesus alene. Om alt rundt meg forandret seg, ja, også om jeg skulle miste alle ting, så betydde det mest å få høre Jesus til.
Jesus alene.
Guds skole kan være hard, men Han er bare god. Og Han vil oss bare det beste. Den prøvede tro er mer kostbar enn det forgjengelige gull (1.Pet.1,7).
Vi går nok ikke fra 1. til 3. klasse og blir der. Det er nok mer vanlig å veksle mellom klassene, men det kan være nyttig for oss å tenke på at når vi mister alt (etter hva vi selv synes i alle fall), og det er bare Jesus igjen – da er vi i 3. klasse.