Min Jesus lever

Vi har akkurat feiret bursdag (jul) i de aller fleste heimer over det ganske land. Litt snodig at ikke alle har fått med seg hvem som har bursdag, men det har jeg!

 

Jeg er ingen stor historiker, men det er så vidt meg bekjent forholdsvis stor enighet om at Kristus ble født for drøye 2000 år siden. Ikke alle er enige om hvem han var, den lille gutten som ble født i en stall, men uansett tro, han må ha vært noe utenom det vanlige. Hvorfor skulle vi ellers starte en ny tidsalder som skiller mellom årene før Kristus og etter Kristus?

 

For meg er han så levende at jeg finner det som den naturligste ting i verden å be en stille bønn, når jeg legger meg eller gjennom hverdagen i sorg og i glede. Dessverre er jeg flinkere til å be når noe er vanskelig, istedenfor å takke for alt vi har fått. Men hvorfor be til en som ble født for over 2000 år siden, og som har en far som er uendelig gammel? En jeg ikke kan se eller høre?

 

Vel, for meg er det ganske enkelt, og starter slik: 
Mye av dagens digitale teknologi er enestående. Ja, mange av de eldre kunne vel neppe forestille seg den utviklingen vi har hatt bare de siste 50 år, ja bare de siste 10 år er revolusjonerende!
Hvis noen hadde påstått at all denne teknologien bare blir til ved en tilfeldighet, hadde vi fornærmet mange smarte mennesker som har forsket og utviklet all teknologien. Fantastisk fascinerende at det fortsatt stadig kommer mer avansert teknologi!

 

Men vel så fascinerende er det at jeg selv bor i verdens mest avanserte og tekniske maskineri, kroppen. For meg er det mye enklere å tenke at den er skapt av en makt som er større enn meg, istedenfor at jeg bare skulle ha blitt slik ved en tilfeldighet. Jeg tror vi fornærmer utvikleren ved ikke å gi Han æren for denne fantastiske maskinen med hjerte, bein, kjøtt, blod, vann, hjerne, lunger, nyrer, tarmer, hender, føtter osv. Det at alt dette, ned til minste celle, fungerer og er nøye synkronisert er intet mindre enn enestående. Jeg er ikke så opptatt av hvordan Han skapte meg, men er altså overbevist om at en større makt må stå bak. Jeg nekter å tro at jeg er så avansert av en tilfeldighet, på samme måte som at vi vet at akkurat den datamaskinen du sitter ved nå ikke ble til ved en tilfeldighet.

Jeg har opplevd at Han hører. Fra jeg var liten av har jeg blitt opplært til å be. Derfor var det naturlig for meg å be «Kjære Jesus, ta bort brokke mitt» da jeg var en liten gutt, hadde fått brokk og skulle til sykehuset for å operere det bort. Det var skummelt! Husker enda jeg satt i bilen på vei til sykehuset og ba hele tiden inni meg. Å så skjedde faktisk underet. Legene fant ikke lenger noe brokk å operere, og en bønnhørt liten gutt kunne reise lettet hjem!

 

Jeg tror hverken jeg eller andre får så konkrete bønnesvar ofte. Men jeg tror Gud av og til kan lære oss en lekse ved å vise oss sin kraft gjennom slike konkrete bønnesvar. Jeg tror han gav meg dette bønnesvaret for å lære meg og min familie at Han finnes, og at alt er mulig for Gud, en lekse vi har hatt og har bruk for å lære fortsatt.

 

I det daglige er jeg veldig glad for å kunne henvende meg til Jesus. Å ha «verdens sterkeste» følgesvenn er ikke å forakte. Å kunne komme til han med alt av bekymringer og gleder, er som å ha en hemmelig usynlig bestevenn. 

Ja, jeg er så «barnslig» at jeg gratulerer Han med bursdagen i aftenbønnen på julaften. Sånn er jeg.

Alt dette, og mere til, er nok til at jeg med sikkerhet kan si: MIN JESUS LEVER!