Trosarven

Jeg vil innlede med at jeg er veldig takknemlig for det livet jeg har fått blant annet med en god oppvekst med foreldre fra Stadsbygd og Åfjord. De og mitt øvrige oppvekstmiljø har gitt meg store muligheter til å  være med og delta i gode og byggende felleskap tuftet på vår kristne tros- og verdiarv. I de senere åra har det blitt mer og mer tydelig for meg at jeg må være med å bære denne arven videre. Som rektor på Rødde har jeg både ansvar og muligheter i så måte. Dette er en arv som bærer og styrker oss i møte med livets mange fasetter og til og med bærer gjennom døden. Arven kan beskrives, uttrykkes og oppleves på mange måter og vi har stadig mulighet for å oppdage mer av dybden, bredden og fylden i den.

Som tenåring fikk jeg øynene opp for et bestemt Bibelvers som jeg opplever beskriver trosarven vår på en omsluttende måte. Avsnittet har ofte dukket opp og møtt meg etter at jeg ble voksen også.

For av nåde er dere frelst ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem. (Efeserne. 2, 8-10)

Hvis en skal prøve å velge ut bare et eneste nøkkelord i dette verset, blir det for meg ordet ”gave”. Hvis vi ser for oss at bibelavsnittet her er et bilde på veggen, ser jeg for meg at ordet ”gave” er innramminga. Bildet er trekantet og ramma har da tre sider som må henge sammen for å kunne være ei ramme.

1. Det er en gave at vi er skapt, både som enkeltmennesker og som fellesskap. Du og jeg og alle er skapt med en verdi som både er unik og ukrenkelig. I tillegg er vi alle likeverdige.
2. Som mennesker opptrer vi ikke alltid slik vi bør. Da er det en gave at vi kan få ta i mot Guds frelse som ene og alene et resultat av Guds verk og inngripen i historien. Gud gir nåde, tilgivelse og nye muligheter - hver eneste dag.
3. Det er også en gave å få tro at vi kan gå inn i oppgaver som ligger forberedt for den enkelte av oss, å få gå i Guds ferdiglagte gjerninger.

Jeg opplever at det å få se på hele tilværelsen som en gave fra vår himmelske Far gir livet, dagene, oppgavene og oppdraget vårt både mening og  retning samtidig som det også er en fred og en hvile i det å få være hans barn. Vi skal få tro det slik som det står i  5. Mosebok 33,25: ”Som din dag er, skal din styrke være”.