Tirsdag 3. - søndag 8. oktober ble det arrangert møteuke på Å Misjonshus, der tre forskjellige talere var med i løpet av uka. Øyvind Rott var med som taler på de første møtene, så var Joachim Hodne med på et møte, før Knut Ole Østertun kom og var med som taler på de siste møtene. Denne møteuka var ei såkalt "offeruke", der det ble samlet inn ekstra penger til misjonen, og da pengene var talt opp var det kommet inn i overkant av 23.000 kroner på møtene.
Tirsdag kveld var det Per Strømsli som åpnet og ledet møtet, og to trofaste sangere, Åse Dagsvik og Ole Schølberg, sang for oss denne kvelden. I talen tok Øyvind Rott utgangspunkt i fortellingen om den bortkomne sønnen, slik vi leser den i Lukas 15, og han snakket om at hovedpoenget med lignelsen er å si noe om Guds hjerte, men den sier også noe om omvendelse. De to brødrene vi hører om i denne fortellingen, er på en måte ytterpunkter når det gjelder mennesketyper, men begge to var de like avhengig av sin far, slik alle mennesker er avhengige av å vende seg til Gud med sine liv. Vi har alle et behov av å bli sett av Gud, og å vise våre medmennesker veien hjem til Gud, han som står med åpne armer og tilbyr nåde og tilgivelse. Møtet ble avsluttet med kaffe og noe "attåt".
Kari Skaldebø ledet møtet onsdag kveld, og hadde også et åpningsord i starten av møtet. Lise Taraldsen deltok med sang på møtet, og hun sitter også trofast ved pianoet ved fellessangene når vi har møter på Misjonshuset. Temaet for talen denne kvelden var BØNN, og Øyvind snakket om at bønn er et nådefellesskap vi har med vår himmelske far. Jesus går også i forbønn for oss, forteller Bibelen oss. Det å be er å komme frem for Gud med våre bønneemner, men bønn handler ikke bare om hva jeg og du har på hjertet, det handler også om hva Gud har å si til meg. Bønn er et fortrolig samfunn med Gud. Mot slutten av møtet fikk vi høre Arthur Eriksson synge over høyttalerene; "Min frelser som på korset hang", men den fine strofen som går igjen i sangen, "så helt förlåter Gud".
Torsdag kveld ledet Arnfinn Selseth møtet, og han hadde også et åpningsord til oss. Yulin deltok også med et personlig vitnesbyrd i forbindelse med at han sang "sin sang"; "Som en hjort lengter etter vann, jeg lengter etter deg. Bare du gir meg trøst og ro! Hos deg, min Gud, vil jeg alltid bo". Denne kvelden var det Joachim Hodne som var med som taler, og han snakket om at Gud er både håpets, trøstens og tålmodighetens Gud. Han vil gi oss håp, og han er vårt håp. Gud gir oss et sikkert håp, ikke bare et kanskje! Gud kjenner til alt som er vondt og vanskelig i verden, og i våre liv, og han vil gi trøst ved å fortelle oss at en dag er det slutt på alle lidelser. I Bibelen leser vi også om at Jesus har inderlig medfølelse med oss, det er godt å vite når det røyner på. Gud går aldri trett, han er alltid trofast og tålmodig. I Hosea kan vi lese om at Gud, selv om folket var troløse og vendte seg bort fra Ham, viste dem sin trofaste kjærlighet. Gud har gitt oss Jesus som gjenoppretter alt som har gått galt.
Ole Schølberg åpnet og ledet møtet fredag kveld, og han bidro også med sang sammen med sin kone, Åse Dagsvik. Knut Ole Østertun var kommet for å være taler på de tre siste møtene, og denne kvelden snakket han om GLEDE. I Bibelen kan vi lese om barnet i Elisabeths mage, som sparket av glede da Elisabeth møtte Maria, som også var gravid. Jesus kom til verden for å gjenopprette alt som var blitt galt, derfor gledet barnet seg i Elisabeths mage, og vi hører også om Anna og Simon i templet, som gledet seg over Jesu komme til jorden. Han som ikke visste av synd, Jesus, har Gud gjort til synd, så vi som tror på han skal få leve et evig liv i Himmelen. Dette er et salig bytte! "Gled dere alltid i Herren", sier Paulus. Før kaffen sang vi "Velsigna band som bind Guds folk i saman her".
Lørdag kveld var det Roald Ugedal som ledet møtet, og han hadde også et åpningsord denne kvelden. Lise Taraldsen bidro med sang, også på dette møtet. I talen snakket Knut Ole om Onesimus, en rømt slave som fikk oppleve friheten i Kristus. NÅDE er det ordet som beskriver best det vi møter, når vi vender oss til vår Himmelske far. Jesus har tatt alle våre misgjerninger på sin regning, han betalte for den nåde vi mottar, med sitt eget blod. Om et menneske skal møte en nådig Gud etter døden, må det ta imot Jesus som sin Frelser. Etter talen sang Lise sangen "Jeg hviler i nåden", der det står så fint i det første verset; "Jeg hviler i nåden hos himmelens Gud, som sendte sin sønn med det salige bud: At synden er sonet, at alt er fullbrakt. Med det har Han tegnet den evige pakt". Mot slutten av møtet hadde Caroline Ugedal en hilsen og fortalte litt fra Framnes kristne videregående skole, der hun denne høsten har begynt i første klasse.
Lise Taraldsen ledet møtet søndag ettermiddag, og dette var et familiemøte der barna var spesielt velkomne. Åse og Ole deltok med sang på møtet. Lise hadde med en "pakke" som barna fikk åpne, der det lå en barnebibel inni. Lise understreket hvor viktig det var å dele Guds ord i heimen, og det ble også sunget barnesanger sammen med barna. Det var ikke mange barn på møtet, men det er ekstra kjekt med de som kommer! I talen snakke Knut Ole blant annet om at 85 prosent av verdens befolkning har en tro, og i Japan sier de at alle veier fører til paradiset. Men i Bibelen lærer vi om at det finnes bare én vei til paradis, og den veien er Jesus. Han er veien, sannheten og livet, og ingen kommer til Gud uten gjennom Jesus. Vårt ansvar som kristne er å fortelle de som ikke har hørt om veien til paradis, om Jesus, den sanne veien til livet. Etter møtet var det bevertning og kaffe.
I tillegg til disse møtene på Å Misjonshus, ble det også i forbindelse med møteuka arrangert sangandakt på Åfjord Helsesenter og Stoksund Trygdepensjonat, der Knut Ole Østertun og Lise Taraldsen var med.